torsdag 28. januar 2010

Morsmål

morsmal-morsmål er Norges første uavhengige, flerspråklige og flerkulturelle nyhets- og ressursportal.

morsmal-morsmål er Norges første uavhengige, flerspråklige og flerkulturelle nyhets- og ressursportal. Websiden drives frivillig av morsmal interesseorganisasjon.

Målgrupper:
Språk, morsmåls- og tospråklige forskere, lærere, foreldre og elever og andre som interesser i mangfold, språk og kultur.
Per i dag er morsmal.org den ensete migrasjonspedagogiske ressursen i Norge som følger læreplanen for morsmålsundervisning både for L97 og Kunnskapsløftet.

Migrasjonspedagogiske ressurser:
- morsmål portalen har uten tvil, den største samlingen på migrasjonspedagogiske ressurser, nyheter, artikler, lenker, filer og dokumenter i Skandinavia. Det finnes over 50,000 slike ressurser i portalen.
- Websiden er den eneste flerspråklige nyhets- og ressursportal i Norge som er indeksert enten som nyhetskilde eller pedagogisk ressurs på http://www.dmoz.org/ og http://news.google.com
- Portalen er omtalt og lenket fra flere viktig, nasjonale og internasjonale organisasjoner. Flere høgskoler i Norge bruker websiden som en del av pensum i ulike kurs relatert til flerkulturell opplæring, mens flere forskere og universiteter i Norge og andre land anbefaler portalens ressurser til sine studenter.
- Per i dag har vi på morsmal.org over 4000 registrerte brukere fra 73 land, over 7000 brukere på nyhetsbrevet og over 500 Twitter brukere på ( http://www.twitter.com/morsmal ).
- Websiden har samarbeidet med flere instanser både i Norge, Skandinavia og internasjonalt.
- Alt innhold på websiden eies av deres respektive eiere og beskyttes av åpenkilde GPL lisens fom. 2002 tom. 2010.

Historie:
- Morsmal portalen ble etablert i 2002 under navnet: regnbue.com som en aksjon for bevaring av internasjonal språk og kultur i Norge ( http://www.morsmal.org/cgi-bin/index.cgi?action=viewnews&id=082 ).
- Senere i 2003 flyttet regnbue portalen til morsmal.org og portalen ble videre utviklet i et internasjonalt åpenkilde samarbeid med WebAPP ( http://www.web-app.net ) og IT Gruppen ved Bergen Kommunes ( http://www.gs.bergen.hl.no/~admi-morsm ) administrasjon for morsmålsundervisning /AFM (nedlagt fra år 2004).
- Tiltross for det gode samarbeidet og politiske bestemmelser ( http://www3.bergen.kommune.no/BKSAK_filer/bksak%5C2006%5CKKIO%5C2006047373-1.Doc ) er det viktig å gjøre oppmerksom på at både Bergen Kommune og AFM har aldri godtatt morsmal.org som sin offisiell webside. Altså verken Bergen Kommune eller AFM har vedtatt å registrere, utvikle eller beholde websiden (websiden ble faktisk utviklet i sommerferien år 2003 uten arbeidsavtale eller arbeidsforhold med Bergen kommune eller AFM). Navnet på websiden ble valgt og registrert av nåværende redaktøren som har hatt det økonomiske, juridiske og tekniske ansvaret for domenenavnet alle disse årene.
- Ifølge samarbeidet med AFM ble det utviklet flere hundre Perl skripter, disse skripter ble utviklet under åpenkilde GPL lisens i tett samarbeid med WebAPP.
- I 2005, etter desentraliseringen av AFM ble alle de interne filene i prosjektet slettet og dermed har Bergen kommune sagt opp sitt samarbeidsforhold.

Morsmal vs. Morsmal saken:
- I november 2009 har Læremidler avdelingen ved Utdanningsdirektoratet (UDIR) vedtatt på vegene av den norske staten å kopiere både navnet og konseptet fra morsmal.org. Samtidig har de bestemt å fjerne alle lenkene til morsmal.org fra sine sider på skolenettet websiden og gitt beskjed til Høgskolen i Oslo hio.no om å fjerne lenkene til oss. De respektive seniorrådgiverne for flerspråklige læremidler ved UDIR og HIO nekter fortsatt å forklare denne merkelige slettingen tiltross for flere henvendelser fra oss.
- Når det gjelder den ulovlige og etiske kopieringen av navn og konsept fra morsmal.org fikk vi svar fra UDIR læremidler avdelingen som mente at det var nødvendig å kopiere domenenavnet og konseptet pga at samarbeidsprosjekt de har med morsmålsavdelingen ved det svenske utdanningsdirektoratet. Det svenske utdanningsdirektoratet har nylig vedtatt å flytte sine gamle morsmål websider fra 2003 på skolutveckling.se til et morsmål domenenavn i 2009. Det norske Utdanningsdirektoratet nekter å videre kommentere saken både til media og til oss.
- Verken Læremidler avdelingen eller den flerspråklige gruppen i denne avdelingen har tatt kontakt med oss i forkant av etableringen og registreringen av den nye websiden, tvert i mot, det ble pålagt en meget uvanlig presse på oss om a fjerne domenet før den uetiske og ulovlige kopieringen ble foretatt.
- Morsmal organisasjon har klaget og protestert mot dette og mener at en slik fremgangsmåte er meget uvanlig og uakseptabelt for en demokratisk stat . Morsmal mener at denne uetiske fremgangsmåten fra læremidler avdelingen ved UDIR på vegene av den norske staten bør utfordres nasjonalt og internasjonalt med hensyn til de etiske, sosiale, juridiske og politiske aspektene.
- For å lese mer om denne saken se http://www.morsmal.org/cgi-bin/index.cgi?action=topics&viewcat=morsmalsdep . For mer informasjon om saken vennligst ta kontakt med oss på: http://www.morsmal.org/?action=contact

Hva er morsmål?
- I den «folkelige definisjonen» heter det at morsmål er det språket man tenker på, drømmer på, teller på osv.
- Morsmålet kan defineres som det språket barnet lærer først.
- Hvis en velger å legge vekt på ferdighet eller kompetanse, vil en kunne si at morsmålet er det språket en behersker best.
- Fra en funksjonssynsvinkel kunne en si at morsmål er det språket en bruker mest, og
- fra en holdningssynsvinkel kunne en hevde at morsmål er det språket en identifiserer seg med.

For de fleste majoritetselever vil alle disse definisjonene falle sammen og avgrense det samme språket, majoritetsspråket: Morsmålet er både det språket en lærer først, behersker best, bruker mest og identifiserer seg med. For de fleste tospråklige minoritetselever vil det samme kunne være tilfelle. Det innebærer at de behersker best et minoritetsspråk som de også bruker mest og identifiserer seg med.

Det er likevel ikke alltid at en tospråklig minoritetselev lærer morsmålet/minoritetsspråket først. Eleven kan være født i en tospråklig familie, der en av foreldrene snakker majoritetsspråket som førstespråk, eller det kan være adoptert av foreldre som bare snakker majoritetsspråket. Dermed er det heller ikke sikkert at barnet identifiserer seg ensidig med noen av språkene. Ingen av de kriteriene på morsmål som er angitt ovenfor, er derfor absolutte. Derfor bør en fastslå at det er mulig å ha flere morsmål. Det innebærer dermed også at det er fullt mulig å identifisere seg om lag like sterkt med flere språk, og fra en pluralismesynsvinkel kan en hevde at dette til og med er ønskelig, det er et mål.

Om en bruker morsmålet / minoritetsspråket eller andrespråket / majoritetsspråket mest, vil dermed være avhengig av den totale livssituasjonen til barnet eller personen, både familiesituasjonen, bosituasjonen, skolesituasjonen og arbeidssituasjonen til foreldrene. Om en kan morsmålet / minoritetsspråket best, vil også være avhengig av den totale livssituasjonen til barnet. For de fleste minoritetsbarn i førskolealder og tidlig skolealder vil dette likevel være tilfelle. Men om barnet skal fortsette å utvikle beherskelsen av morsmålet, vil være avhengig av om foreldrene og nærmiljøet gir aktiv støtte og stimulering, om barnet har jevnaldrende lekekamerater som hovedsakelig bruker minoritetsspråket og ikke minst om barnehagen og skolen gir systematisk opplæring på morsmålet. Både jevnaldringsfaktoren og undervisningsfaktoren kan i sin tur virke tilbake på graden av identifikasjon med minoritetsspråket. Dersom assimileringspresset i samfunnet er sterkt, kan viljen til identifikasjon med majoritetsspråket være sterk, selv om beherskelsen ikke er tilsvarende god.

Kilde: Kunnskapsdepartementet, NOU 1995: 12, Hva er morsmål? Forslag til definisjon.